Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2012

Farvel til denne furulunden...

Sist fredag tok jeg farvel til min første furulund. Hagen sto allerede i full flor og denne klematisen har aldri blomstret så tidlig. Noen har spurt om det var vemodig, men det var egentlig ikke det. Jeg har flyttet så mange ganger i livet, så man venner seg til å ta farvel med noe for så å starte på noe annet med friskt mot.

Jeg har tatt med meg en bitteliten rot av denne sibirske irisen. Den er flott blå og har grønne gressaktige blader som står frodig hele sommeren. Denne hagen som jeg har fått utviklet i 4 år og nytt i 5 år har gitt meg mange støle muskler, hvilepauser i fluktstolen og mange flotte stunder med venner og familie. Nå er det altså tid for å gå videre.

Så velkommen til hyttehagen vår i Skjebergkilen. Her har vi så vidt startet arbeid litt her og der som jeg kommer til å vise frem etter hvert. Mannen har satt seg fore at lupiner skal fjernes, så det arbeidet har startet. Det er kun blå lupiner og de har tatt helt over i hagen, så noe måtte gjøres. Kampen er i g…

Nyhet - og 17. mai på hytta - litt før og etter bilder!

Bildet er tatt fra kroken hvor vi har salongen idag.

Det samme er dette - noen måneder etter...dog uten vidvinkel...

Før...

...og etter:) Stoler: Utførelse i forkrommet stål og plast. De virker dermed ikke så prangende i stuen. Synes nå jeg. Maleriet over har min morfar malt i det fantastiske år 1958 (ble født det året jeg, hmmm). Kanskje det henger litt høyt... Bare for å ha sagt det igjen; dører og vinduer skal males altså.

Som sagt; 17. mai

Kakebakemester er jeg langt fra,men kaken smakte fortreffelig likevel, i følge gjestene og mannen. Banan og annas inni, mmmmm.

Detaljer fra stolen. Den er god å sitte i, dog litt lav, så for å rekke opp til bordkanten, må vi nok ha godt polstrede sitteputer i bomull, noe  á la de vi har i båten. Til uken er dette vårt midlertidige bosted, men gjett om via har vært heldige. Vi ha funnet oss en ny furulund på Kråkerøy mellom Fredrikstad og Hvaler, mitt barndoms bosted.


Bare sånn for å illustrere furulunden utenfor. Ikke større enn hundreme…

Litt før og etter på hytta... før vi flytter inn...

Det er bare det at jeg synes ei hytte som ligger ved sjøen, blir lysere med noen liter maling, fine koster og enda finere og flittige arbeidshender...

...her har vi valgt å ha salongen, synes godt om denne kroken, for det er ikke så mange kroker i hytta. For enten er det utgang til verandaen, eller så er det åpent inn til kjøkkenet eller ut til gangen med entré og soveromsgang.

Her er mannen i gang med å montere et vitrineskap fra IKEA.  Og det tok mange timer, ennå så flink mannen er, altså så er det en omfattende oppgave å gyve løs på. Og det blir sånn passe kaotisk. 

Men når skapet er vippet opp i ståstilling og på plassen sin er det jo riktig så brukandes... Det har vært en veldig fin helg hvor vi har fått mye på plass slik at vi kan flytte inn i neste uke...

Her er kroken jeg nevnte over, der hvor spisetuen til tidligere eier sto plassert.

Vi tror at dette blir et deilig sted å bo i sommer, eller hvor lenge det måtte bli. Det har ikke lyktes oss å finne det ultimate stedet vi…

Glass mellom skap i kjøkken

Bildene er tatt med mobiltelefonen, men man får jo et visst inntrykk av glasset...

...laget på mål hos Bøckmann i Fredrikstad

...over vasken og komfyren...

...for det blir jo fort litt søl rundt disse brukeområdene. Og på hytta skal vi bo til vi finner oss et passende sted å bo fast - også om vinteren.

Se hva jeg fant i hyttehagen!!

Masse liljekonvall. Kan være vakrere? De vokser på helt hardtråkket sandjord. Jeg vet at de har stor spredningskraft, så det skulle kanskje ikke forundre meg.

I samme skråning er det masse lupiner, som det forøvrig kryr av på store deler av tomten, gravmyrt og rester av narsisser av noe slag. Det er så viktig å la hagen få vise hva den har under jordoverflaten før man legger planer. Litt kompost og jord skal skråningen få altså:)

Som sagt så popper det opp lupiner overalt... og annet ugress...

...men i denne vakre steinhellingen skal kaprifolen få leve...

...men ugress og lupiner er luket bort, og en del sand flyttet til et egnet sted... og litt kompost og jord er lagt på og det er vannet...

...så jeg må si meg kjempefornøyd med egen innsats 1. mai. For lite kan måle seg med steinmurer, synes nå jeg!!

Tusenfryd fikk seg en skikkelig støyt da kulda besøkte oss for litt siden, men den har reist seg igjen og nå stråler den i trakknemlighet for sol og varme. Kunne det bare vare...