La humla suse... med Svein Åstrøm

...var temaet på et foredrag jeg var på forleden kveld.


Foredraget fant sted på "loftet" i LUNDS Hagesenter og foredragsholderen var Svein Åstrøm - en verdenskjent naturfaglærer, i alle fall i Torsnes, Gamle Fredrikstad.

For meg var han et nytt bekjentskap (men så har ikke jeg bodd så lenge i byen med unntak av noen år i barndommen), men for flere fremmøtte så kunne jeg høre at "heldige var de som hadde han som naturfaglærer på ungdomsskolen".
Noen omtalte han også som et unikum som kan alt som er verdt å vite om det som skjer i naturen.

Han er for øvrig også kjent i disse kretser som en av forfatterne bak historiebøker som omhandler Borge og Torsnes.


Overskriften på foredraget var "HUMLENE - venner som trenger hjelp"
En av bøkene Åstrøm har hatt stor glede av i sin iver etter å tilegne seg mer kunnskap om humlene er "Norges humler med Humleskolen" av Tor Bollingmo.
Humlenes livssyklus minner om operaer fra 1700 tallet hvor alle dør i siste akt, kunne Åstrøm muntert fortelle.
Det er kun dronningen som overvintrer. Den finner ofte et hull i bakken hvor den overlever vinteren, og kommer ut i løpet av mars. Salix/Selje & pil anses som det viktigste "matfatet" for humla. Det er viktig å få mat i starten av våren, senere er det mat nok for den.



Under her kan du lese mye mer om humla :)


 Humlene trenger mat for å bygge bolet sitt.
Både hos humler, bier, veps og maur produseres hannene fra ubefruktede egg. Når eggene befruktes, utvikles de til hunner, altså arbeidere eller dronninger. Ubefruktede egg kan bli lagt både av dronningen og av dominante arbeidere (det finnes en rangorden også blant arbeiderne).
Men de hannene som dukker opp allerede midt i juni, være utviklet av egg som er lagt av en dronning.
Grunnen er at det tar en måneds tid fra et slikt egg blir lagt til en fiks ferdig hann er ute og flyr. I første halvdel av mai, er det ennå ikke født arbeidere som kan legge slike egg. Disse tidlige hannene må dermed alle være sønner av en dronning, - altså "ekte" prinser. Det betyr igjen at hannene ankommer ved midtsommer.


  Altså, tilbake til dronningen: Når hun har samlet seg vårmat, begynner byggingen av bol. Humla forlater nesten ikke bolet etter at det er laget.


Når humla har lagt egg, og arbeiderne har flyttet inn, så må de bare ikke komme her å yppe seg og tro at egg som dronningen har lagt, er tilgjengelig for dem. Fremfor å la arbeiderne få en følelse  av at de kan overta eggene, spiser dronningen dem heller opp.


Nektaren suges inn via en snabel og pollen festes ved beina.
Arbeiderne har forskjellige oppgaver. Mens noen samler nektar, har andre jobben med å vifte med vingene inni bolet når det er for varmt.

TYV, MORDERE, FYLLIKER


Ja du leser riktig, humlene kan være tyver. Det er nemlig ikke alltid humlen gidder å krype inn i blomsten, men biter seg fast bak for å ta en snarvei inn til nektaren.

Morderen eller gjøkhumler som de også kalles, tvinger seg inn i bolet og dreper dronningen. Den legger egne egg og neglisjerer de eksisterende egg. Arbeiderne forstår jo ingen ting og fortsetter å jobbe i bolet som om ingenting har hendt.


Fyllehumlene er skikkelig på fylletur. I for eksempel en type orkide, Breiflangre, som har akkurat som en krukke i sin midte, forsyner gjerne humla seg massivt. Når det skal videre er de så ustø på vingene at de like gjerne fortsetter å surre nede i "krukka". Humlene er nemlig glad i alkoholholdig nektar/drikke.
Alle kan være med å hjelpe humlene, selv de med en liten balkong. Ved å velge humlevennlige planter. Liste over slike finner du i linken til Hageselskapet.

Et utvalg av insektsvennlige stauder og sommerblomster fra min hage er : Juleroser, krokus, perleblomster, våranemoner, narsisser,  forglemmegei, akeleier, dahlia/georginer,  kjempeverbena, peoner, ridderspore, lavvendel,  pyntekorg, storkenebb, høstormedrue, purpursolhatt, kvann, høstanemoner.

Man kan jo saktens forsøke seg med et av de nye innsektshotellene som finnes i handelen for å huse innsekter om vinteren.

  
Her kan du se noen av de jeg har anskaffet meg og som finnes i lenkene under her.
På hotellene står det også anvisninger om hvordan de skal plasseres.



En idé er også å fylle dem med humlemat, som blant annet tørt gress og litt tørr mose.
Jeg har ikke helt bestemt hvor de skal etableres for mest mulig utbytte for humla, men jeg skal nok finne på noen fine steder for å teste ut hotellene skikkelig.
Det gjør ikke meg den grann at de er dekorative i tillegg til en forhåpentlig nytte.



Her på Kråkerøy har de nylig satt ut bikuber i et samarbeid mellom birøktere og en barnehage for å øke barns forståelse av hvor viktig pollinerende insekter er for at vi skal ha frukt og grønt på bordet.

Kubene er malt av barn fra barnehagen sammen med en kunstner. Et forslag fra Anne Skauen i Fredrikstad kommune er at bikuber settes ut på mange av byens tak og at f.eks. restauranter kan reklamere med at de har kortreist honning, fra eget tak.

Del gjerne dette innlegget med dine venner, for å sekundere ut informasjon om de enormt viktige pollinerende innsektene.

Mer info om kilder og humler og insektshoteller finner du her:


De fleste bildene av humlene har jeg lånt fra Åstrøm og som han igjen har hentet fra kilder på nettet.

Kommentarer

  1. Åstrøm er en jeg har truffet noen ganger jeg også. Han er en utrolig naturviter. Nevøer og nieser har hatt han son lærer og han var et unikum visst nok!
    Herlig med din hage. Her er det masse humler, så de har nok funnet sine steder å overvintre i nærheten. Men de husene er søte, så jeg kan godt tenke meg et sånt også. Ha en fin uke i våren! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. De som har tenkt ut humlehusene har nok visst hva som gjør oss hagere glade. Litt pynt i tillegg til at vi føler at vi gjør nytte for oss gjør susen :)

      Slett
  2. Her suser humlene rundt morelltreet, de brummer og jobber flittig;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar